En lystig og munter gjeng, klar for tur til varmere strøk. Tyrkia her kommer vi. Overfylte bager, godt humør og nesten alle presise til oppmøte tidspunkt. For en start. Køer, venting, innsjekking, få med seg at Norge tapte mot den store fotballnasjonen Albania, fremvisning av pass, inn som en saue flokk på flyet, trange plasser, dårlig plass til beina, opp med ipaden, telefoner, datamaskiner, lande på flyplassen, ut av flyet, bli stuet inn i en buss, betale de obligatoriske 15 euroene som det koster for å komme inn i landet, stemple pass, vise passet igjen i passskontrollen, vente på bagasjen, finne bagasjen, finne bussen, så inn i bussen. Endelig på vei til hotellet.
Alle er med, all bagasje er med og klokken har blitt småpene 03.30. Enda er det en time med buss til hotellet. Fremme, så er det innsjekking. Litt kluss, men ellers ok. Så er det å få seg litt mat. Før man finner sengen og er klar for å entre drømmeland. Så begynner det å brakeløs. En stemme, helt fremmed og på et annet språk, på et vanvittig høyt volum runger ut over området. Varighet er ca 15 minutter, og ja, det er umulig å falle i søvn. Det viser seg at ca to langpasninger unna, da med strak vrist, der ligger det en moské. Fantastisk. Etter endt aftenbønn eller morgenbønn, litt uvisst, senker roen seg. En litt lang dag er over, en ny venter, og første treningsøkt på gress for sesongen står for tur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar